Vel, det gikk sånn passe eller noe. Hun tok meg inn for å si at hovedsjefen egentlig ville se ann til han kom tilbake om stund for å se på bemanningen da og om det har kommet inn noen som kan ta blodprøver. Så det kan jo ikke jeg. Ikke er jeg gift og er dermed her alene som gjør at jeg må ha visum og det er en lett søknad men skjønner ikke hvorfor de synes det er så tungvindt jeg. Kan gjøre det for de om de vil! Så på stedet vil eller noe. er vel i grunn noe positivt at hun ville si det personlig og ikke over tlf da. For ba meg innstendig om å holde kontakten osv med de fermover og si i fra om jeg dro noen steder eller fikk annen jobb og lignende. Jeg håper jeg klarer å overbevise de om jobb men vi får se. Så nå er jeg gnaske så stresset fordi jeg har jo ikke så mange andre alternativer akkurat nå. Får se på det som et ministeg frem etter en steg tilbake som konklusjon og mase ennå mer på disse andre instutisjonene. Skal jo være altfor vanskelig dette i et land som mangler sykepleiere fordi ingen vil jobbe som det?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment