Det er en ting jeg har irritert meg litt over en stund nå er at veldig mange mener at det å være singel det er dumt det. Fordi de er lykkelige med sine partnere eller sine drømmer om prinsen og hesten så er det noen av oss som ikke har disse drømmene. Våre drømmer er så totalt forskjellige fra disse drømmene deres. For noen av oss så kan vi ikke skjønne hvordan det er meningen at man skal orke å leve livet med en annen person. Og alle de hensyn det medfører. Mine drømmer i livet handler om ting jeg ikke har lyst til å la bli stoppet av at jeg må ta hensyn til andre. Jeg vil gjøre som jeg har lyst til jeg, der og da. Heller ikke føle at jeg er den som gjør at den andre parten alltid må ta hensyn til meg.
Da jeg var mindre sa jeg alltid at jeg ville ha barn, men at jeg skulle ha de med noen, nei det trodde jeg ikke. Så ble det snakk om donorbanker i danmark og jeg fant løsningen. Nå er jeg ikke så ivrig på dette med barn heller, tross alt så ser jeg barn daglig og lysten minker stadig.
Nå så jeg i dag en artikkel i Dagbladet som var veldig interessant. For hun nevner og det, at alle tror at de må spørre og at de forventer at man skal ha en mann. De prøver å overbevise deg om at det må man for å leve livet fult og helt. At man skal blir samboer eller gifte seg og da gjør man det rette.
Vi som er single og lykelige med det, vi spørr ikke de som har barn og mann om "åh, nå må dere dumpe typen og la han ta barna for dette er jo livet"? De felste av oss single, i hvertfall gjelder dette meg, bryr meg om en ting. At vennene mine har det bra. Har vennene mine det bra, da respekterer jeg deres avgjørelser helt og fult og er glad på deres vegne. jeg har en omgangskrets med mange kulturer og forskjellige individer, og det er ofte litt hva man har sett i oppveksten hvor man er i livet i dag. De aller fleste av mine nyere venner er single, ikke barn og lever rundt om i verden. De gamle vennene og deres omgangskrets de lever ofte i parforhold med barn eller planer om barn. Jeg ser alle mine venner, repekterer de, leker med barna deres, er glade når de får barn og støtter de der det trengs så godt jeg kan.
Nå er jeg så heldig at jeg har venner som gir gjensidig respekt til meg, de ler av mine tabber og støtter meg når jeg trenger det. Det er ekte vennskap og jeg takker for det. Livet er ikke det samme uten venner, og man trenger venner i dagens samfunn. Om man er på forskjellige stadier i livet så spiller det ingen rolle for man er der for hverandre uansett.
Denne artikkelen er ganske bra, jeg sier ikke at jeg kommer til å få barn i slutten av 30 årene, men har jo sagt at det er minst 10år til om det blir. Og hvem vet, om det blir med noen eller alene i såfall? det er uansett 10 år eller mer frem i tid! Den beskrive rlitt hvordan single opplever hverdagen. Dette ser jeg mest i utlandet, som både i Australia og Singapore men litt i Norge og, voksne spørr " Å fortsatt alene", " u not married? poor u" osv. Her er de jo litt sånn hjelpes liksom, det skal man jo helst ha vært siden man var 20! :-p
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/30/545245.html
3 comments:
Litt som enkelte vegetarianere; de vil diskutere hvorfor jeg spiser kjøtt, forteller om hvordan de stakkars dyra har det i fangenskap, om uverdige slakteprosesser, lurer på hvordan vi som spiser kjøtt klarer å ha samvittighet til å være med å drepe dyr osv osv. Mens vi som spiser kjøtt argumenterer jo ikke for hvorfor vi har valgt å spise kjøtt!
Det handler rett og slett om respekt som du skriver. Å respektere hverandres livsvalg - om det er på den ene eller den andre måten! Andre folk har ikke noe med mine valg - de er mine og ikke dems! Sånn er det jo bare! Men det er dessverre ikke alle som forstår det..
Nei lev livet ditt som du vil det Camilla! Det er jo ditt, og ingen andre har noe med det!
Så det så! :)
Så bra du er enig i at det handler om respekt. Her møter jeg jo endel vegetarianere og ikke svin spisere men har heldigvis gått bra så langt. Kan bli litt intense i de diskusjonene og! Synes gennerelt så mange mennesker for tiden ikke har respekt for andre jeg. Være seg dobbeltparkering, livsvalg, mat eller det å la andre sine eiendeler stå i fred!
Ja enig med deg der altså!
Det er slitsomt er det! Andre har jo ikke noe med hvordan vi vil leve livene våre!
Post a Comment